 |
|
|
 |
|
Shan 22.06.2001 - 24.12.2009
"Ikkje Berre ein hund"
Gladgutt
Oppmerksom
Følelsesvar
Trøstende
Årvåken
Klok
Rolig og
Trygg
Hjelpsom
Sterk
Mann men også
Barn
Shan og Naya
Nærmere et ektepar kommer du ikke.
Shan gjorde Naya til sin da hun kom til oss. Han var 2 1/2 år, og gikk over natta fra å være "spinna gærn" Ridgeback, til å bli først far og oppdrager, til så å se på Naya som sin eiendom (om du ikke tilhørte familien). Time etter time med lek, løping og turer gjorde de uadskillelige.
Naya er kanskje den av oss som savner han mest. Etter 4 måneder er hun fremdeles på vakt om navnet hans blir nevnt. Hun er ikke lenger den gladhunden, leken og hengiven som hun var sammen med Shan. Noen ganger føles det som hun "stirrer" ut i "ingenting", føler seg forlatt, bare venter på at han skal komme tilbake til henne.
Selv Maliki med sitt gode humør har ikke fått godjenta helt frem i lyset igjen.
Shan var spesiell på så mange måter, og etterlot seg et stort tomrom i familien. Alltid til stede, alltid oppmerksom overfor store og små. Shan var far sin gutt, men det betydde ikke at han ikke tok vare på resten av familien, tvert i mot.
Time etter time, har Shan og Naya sittet sammen foran peisen 
På Sennalandet i -25C, no problem, like artig syntes Shan
Bildet er tatt under en tur fra Øse til Herjangen (rundt Bjerkvik), sammen med Naya og far. Vi gikk og gikk og gikk i nærmere 7 timer. Altså en liten omvei for de som er kjent. Det herlige med Shan var at han aldri ble sliten og lei. Alltid oppmerksom, søkende og på vakt for flokken "sin" når vi var på tur.
5 minutter etter at dette bildet ble tatt, gikk vi oss på en jerv bare 30 - 40 meter foran oss. En fantastisk opplevelse. Selvfølgelig ble hundene trigget av det raske dyret, men i steinrøysa forsvant "heldigvis" jerven før noen fikk nærkontakt med han.
|
|
|